Nyheter

Jørgen Platou Willumsen HARDHAUS intervju

Klikk for å se bildet i full størrelse

Charlotte Bergeen inteervju i Aftenposten søndag 14. februar 2016

INTERVJU I AFTENPOSTEN SØNDAG 14. FEBRUAR

- Jeg blir aldri lei av å utforske familie- relasjoner
Charlotte Bergesen er opptatt av de nære relasjoner og hva som former vår identitet. Nå er hun aktuell med utstillingen Løsrivelse.
Hun er opptatt av forventningspresset i samfunnet og mener det er viktig å løsrive seg fra det.
Identitetsdannelse, fødsel, barndom og menneskelige relasjoner er noen gjennomgangstemaer hos billedkunstneren Charlotte Bergesen.
Vi møtes i stallen på Briskeby der hun har sitt atelier. Noen kvartaler fra travle Bogstadveien ligger det gamle trehuset fra 1864 hvor hun bor med mann og fire barn. Og på eiendommen er det også en stall, dukkestue og drivhus. I stallen jobber hun sent og tidlig, og hun blir aldri lei av å utforske familierelasjoner. - Det handler om de viktige tingene i livet, sier hun.
Å løsrive seg på flere plan
Begrepet løsrivelse kan romme mye, og for Bergesen handler det både om det kunstneriske og menneskelige.
- Når det gjelder kunsten, så har jeg løsrevet meg litt fra det figurative, og er mer over i det abstrakte uttrykket. På det menneskelige plan er jeg veldig tett relatert til det jeg jobber med. Kunsten speiler meg som menneske på et vis. Det er mange forventninger, og jeg prøver i denne utstillingen å løsrive meg fra forventningene rundt meg. Det er blitt en ærlig utstilling.
- Hvilke forventningene tenker du på?
- Det er et generelt forventningspress i det samfunnet vi lever i. Jeg snakker mye med barna om det - jeg har tre jenter og en gutt. Vi lever i en tid der vi er blitt ekstremt ytre fokusert. Det handler mye om kropp og utseende, men også om hva man har av materielle ting og hva som står på karakterkortet. Det er en skikkelig flinkistid nå, i mye større grad enn da jeg vokste opp.
Hun mener kunsten kan hjelpe til med refleksjoner rundt hva som er viktig i livet.
- Mine små figurer, scener og animasjoner er spontane, lite dømmende, de har ikke noe redsel i seg. Mange som besøker gallerier er imidlertid usikre på hvordan de skal «tolke» og forstå kunst, og man kan bli litt lammet av å prøve å like det som er «riktig». Her kommer jo også forventningene inn igjen... Oslos kunstmiljø kan være litt preget av forutinntatthet. Jeg synes imidlertid det er viktig at folk utvikler sin egen dømmekraft.
- Du kretser mye rundt barndommen i dine bilder?
- Ja, barndommen sitter i. Jeg har tenkt mye på hva det handler mest om. Er det at jeg blir eldre, og ser at mine egne barn vokser opp? Jeg vet ikke. Livet er så rart og rommer så mye. Der kan man jo reflektere over uten at det behøver å bli så sentimentalt, sier Bergesen.
Tegning er det sentrale
Hun uttrykker seg med penn og papir, pappmasje og maleri, men det er selve tegningen som er det viktige for tiden. Hun blir inspirert av god litteratur, og akkurat nå er hun opptatt av forfatterne Linn Ullmann og Merethe Lindstrøm.
- De skriver begge om livet i familien. Lindstrøm er mer poetisk og subtil, mens Ullmann går veldig tett og nært på forholdene internt i familien, hun ser det lille barnet. Jeg synes de er spennende forfattere begge to, og jeg blir inspirert av å lese dem, sier Bergesen som også skaper et univers av sårbare mennesker, familier som går i oppløsning og bindinger som er vanskelige.

Charlotte Bergesen (44)
Billedkunstner og tegner, utdannet fra kunstskole i London
Gift med Petter Bergesen, sammen har de fire barn i alderen 8 til 16 år
Bor i en gammel trevilla med stall fra 1865 på Briskeby i Oslo
Aktuell med utstilling i Galleri A på Majorstuen

>> Les mer

Klikk for å se bildet i full størrelse

Christopher Rådlund IMPERIER - i forestilling og virkelighet. Paneldebatt onsdag 29.04. kl 18.

I anledning Christopher Rådlunds utstilling EMPIRES inviterer vi til panelsamtale på Galleri A onsdag 29. april kl 18.
Maleriene i utstillingen tematiserer imperier, makt og krig.

Forsker Asle Toje, komponist Marcus Paus og kunstner Christopher Rådlund samtaler med PhD og sosiolog Alexander Ibsen - kveldens ordstyrer.
Asle Toje vil først holde foredraget "Krig skaper stater, stater starter krig". Deretter drøfter vi temaet imperier i forestilling og virkelighet.

Det blir også musikalske innslag.

Siden dette også er en s.k. "finissage" for utstillingen byr vi på vin og snacks.

Hjertelig velkommen!

Klikk for å se bildet i full størrelse

Screening of the art documentary WILDFLOWERS at A minor Sunday the 9th of March at 1pm

Martin Whatson innslag på NRK

Jørgen Platou Willumsen MELLOM ROM artikkel i Nytt Rom

Grete Ross STOLTHET OG FORDOM i samarbeid med CARE

Per Heimly GLORYHOLE intervju i Dagbladet

LEGEKUNST

FRA LOKALAVISEN FROGNER

En psykolog, to nevrokirurger og en anestesilege har nå funnet hverandre gjennom kunsten og inn i galleri A Minor i Vibesgate for sin aller første utstilling sammen, LEGEKUNST.
Stor spennvidde

De fire er Jan Marus Junge, Halfdan Kierulf, Wenche Sabel og Stein Bror Strandquist som har alle en felles interesse for kunst, og denne utstillingen viser et utsnitt av deres arbeider som spenner fra nonfigurativt til detaljerte bybilder fra Oslo.

Stein Bror Strandquist er født og oppvokst i Oslo, og er en selverklært bygutt. Han liker urbane motiver, med duft av asfalt og lyden av trikkeglam.

– Se her! Dette er et trafikklys, og for mange kanskje ikke så vakkert, men jeg finner skjønnheten i det, sier Strandquist og peker på et av verkene sine.

Og han inrømmer at det har blitt mer og mer kunst opp gjennom årene.

– Nå har jeg til og med et lite atelier på bakrommet på klinikken hvor jeg kan koble litt av, sier han.
Natur og menneskekroppen

Eneste kvinne i gruppen er Wenche Sabel. Hun ble først godkjent spesialist i allmenn-medisin og senere også spesialist i anestesiologi.

Sabel har lagt spesiell vekt på studiet av natur og av menneskekroppens anatomi, i tillegg til stor kjærlighet for nord-norsk natur og mange av bildene hennes har motiver hentet fra naturen i Troms.
Dristig og modig

Hun er initativtakeren for denne utstillingen, og ser frem til å stille ut med sine kollegaer.

Dette er en ganske så dristig og modig ting å gjøre, spesielt siden vi har så ulike uttrykk og personligheter. Og det er alltid et privilegium å få vise bildene sine til et publikum, og forhåpentligvis selge et par, sier hun og smiler.

Jan Marius Junge er den kunstneren med flest tidligere utstillinger, og har denne gangen gått for den nonfigurative utrykksformen.

– Jeg liker beste prosessen med å skape et bilde, og det er det jeg finner mest interessant, selv om det så klart er gøy å få stille ut, avslutter han.


Utstillingen åpner torsdag 12.mai kl.18.00-20.00 på Galleri Minor-A, og varer frem til 5.juni

>> Les mer

DOLK i Galleri A

Galleri A selger arbeider fra street art kunstneren DOLK. Som Banksy i England vet man ikke det opprinnelig navnet til DOLK og det har han tenkt å fortsette med. Vi selger hans populære signerte prints se under DOLK på kunstner menyen

Sverre Schyberg Olsen: SLEMDAL-KUNSTNER SELGER VEKK

Sverre Schyberg Olsens nyeste utstilling selger som bare det. En av grunnene er at han har finslipt sin egen teknikk, mener kunstneren selv.

Linn Kongsli Lundervold:
SLEMDAL/ MAJORSTUEN: Utstillingen "Sidereal" på Galleri A har allerede solgt for 300.000, midt under finanskrisen.

Daglig leder ved Galleri A, Mie Mortensen, tror salgsuksessen skyldes at bildene er unike av sitt slag.

– Det er ingen som gjør noe lignende i Norge. Bildene er dekorative og skulpturelle, og de fenger deg. Dette er ikke forbrukskunst, men en kunst som vokser og gror på deg, sier Mortensen til Ullern Avis Akersposten.

Kjemiske prosesser
Schyberg Olsen bruker en spesiell teknikk med olje på aluminium, noe som fremkaller en spesiell kjemisk prosess.

Tittelen på utstillingen referer til stjernenes påvirkningskraft og hvordan de kan influere mennesker. I tillegg ønsker han å minne om hvor viktig de kjemiske prosesser er på både mikro- og makronivå.

Rendyrket teknikk
Kunstneren selv tror det abstrakte inntrykket appellerer til mange.

– I tillegg er bildene blanke, og forandrer seg litt med lyset, og det tror jeg folk liker, sier han.

Dette er den fjerde utstillingen hvor Slemdal-kunstneren bruker denne spesielle teknikken med olje på aluminium.

– Men nå er teknikken enda mer rendyrket enn tidligere, sier han.

>> Les mer

Klikk for å se bildet i full størrelse

LANSERING AV TOMS SKO PÅ GALLERI A, 7.MAI KL.19.00


http://galleri-a.no/main.php?id=utstilling&utstillingid=1237294125

>> Les mer

Kristoffer Evang i KUNST FOR ALLE

Nr. 1 - Kunst for Alle - 2009
- Det er veldig mye slapp og lite reflekterende kunst. Så ja, jeg forholder meg til dem som
ser bildene mine. Det er viktig for meg at det skjer noe hos betrakteren. Noe tvetydig. Jeg syns
det er interessant å være i dialog med betrakteren, og jeg forholder meg ofte til ham
eller henne som en 3. person i bildet. Jeg vil oppnå mer enn håndverksmessig
beundring. De som maler kun for å male, bør finne på noe annet å gjøre, avslutter
Evang.
I 2009 er Kristoffer Evang aktuell med en separatutstilling på Galleri A 28. mai
til 21. juni. For mer informasjon om kunstneren, se www.kristofferevang.no
KUNST FOR ALLE NR. 1 2009 53 52 KUNST FOR ALLE NR. 1 2009
Da Kunst for Alle snakket med Kristoffer Evang i 2005,
gav han seg selv 5 år på å lykkes. Kunstmaleren har
faktisk opplevd suksess etter kun 3 år.
Tekst: Cecilie Tyri Holt
ristoffer Evangs kunst er basert
på en klassisk figurativ tradisjon.
Han er utdannet i den gamle
skolen ved å gå i lære hos en mester hvor
han bl. a. preparerte mesterens lerreter og
rev pigmenter til bruk i oljemaling.
- Denne metoden å jobbe på blir ført
videre i arv, sier Evang. Han forteller at
han gikk i lære hos den figurative maleren
Eirik Lütken i 4 år, deretter startet han
sitt eget studio i 2005.
- Jeg har jobbet mye med stilleben og
opparbeidet meg mye kunnskap innen stoff, farger og lys, sier Evang.
Når du jobber på den måten, fokuserer du da kun på det male
tekniske?
- Nei, da jeg malte ulike stilleben, kunne jeg fremme ulike
stemninger og historier ved blant annet å bruke symbolikk. For eksempel
er det en lang tradisjon for å sette sammen stilleben av sitron, vann
og brød. Dette skulle symbolisere ekstrem fattigdom, forteller Evang.
I den tradisjonen, har du noen gang levd livet som ”den sultende
kunstneren”, eller har du alltid kunnet leve av kunsten din?
- Jeg kjører ikke Porsche til jobben akkurat, men jeg har vel aldri
vært lutfattig heller, sier Evang.
Evang forteller at han tidligere jobbet som bartender på kvelden,
og malte på dagen da han var elev hos Lütken. Nå er han så heldig at
han selger de fleste av maleriene sine.
DEN GAMLE SKOLEN I NYTT LYS
Evang arbeider på en tradisjonell måte med mange referanser til
kunsthistoriens stormenn som blant andre barokkens Caravaggio.
Dersom man derimot ønsker å plassere ham i forhold til samtidskunsten,
er veien ganske kort til Odd Nerdrum. Evang selv har sett
seg ganske lei på denne sammenlikningen, og dersom man ser litt
nærmere på maleriene hans, ser man en klar forskjell i både teknikk
og motivvalg.
- Selvfølgelig har jeg respekt for Nerdrum som kunstner, men jeg
forstår ikke hvorfor både Nerdrum og elevene hans kun maler
mennesker i gamle klær fra middelalderen. Nerdrumskolen representerer
derfor et helt annet uttrykk enn det jeg ønsker å representere. Jeg
vil gjerne vise at det
finnes andre realistiske
malere enn Nerdrum,
sier Evang.
Evang har brukt
mange år av livet sitt på
å lære seg kunsten å
male realistiske bilder,
noe han virkelig
mestrer. Men han
stopper ikke med det
tekniske. Han ønsker
nemlig å føre håndverket
videre, og å representere
sin egen tid.
- Caravaggio malte
ikke sine modeller i klær
som representerte en
annen tid enn hans
egen. Han malte dem i
klær som representerte
hans samtid, poengterer
Evang.
Caravaggio fikk
faktisk mye kritikk for å
trekke inn folk fra gata
til atelieret sitt og bruke
dem som modeller til religiøse motiver. I vårt perspektiv blir det
nesten som å se for seg Maria med Levi`s og Jesusbarnet med
Mariusgenser. Eller George W. Bush i Supermannkostyme. Evang
representerer en helt annen stilart enn Nerdrumskolen, nemlig
samtidsrealisme.
Vil du si at maleriene dine er politiske?
- Bildet av Bush er mer et humoristisk bilde enn et politisk bilde.
Jeg ville kommentere hvor lett det er i vårt samfunn å få forhøyet
status. Vi lever i en Bigbrother-kultur, men er det sånn vi vil ha det?,
spør Evang.
KRISTOFFER EVANG
– engasjert samtidsrealist
HAT, KJÆRLIGHET OG
MAKTBALANSE
I samtidsrealistiske malerier kommenterer
kunstneren ulike sider ved sin samtid,
blant annet livsstil, væremåte og tabuer i
samfunnet. Evang har for eksempel
jobbet mye med forholdet mellom mann
og kvinne, og maktbalansen som oppstår
i et forhold.
- Kjærlighet og hat er to nærliggende
følelser i det at begge er veldig sterke.
Maktbalansen kan bety både himmel og
helvete i et forhold. Maleriet ”Kampen”
viser en situasjon der kjønnsrollene er
satt på spissen. Rollene er snudd når det
gjelder forholdet mellom mann og
kvinne. Kvinnen jobber nå på kontoret,
mens mannen lager middag. Et bilde
som “Kampen” kunne aldri vært malt for
20 år siden. Jeg reflekterer over dette forholdet
i tråd med at jeg ønsker at bildene
mine skal representere min tid, forklarer
Evang.
BETRAKTEREN SOM DELTAKER
- Tenker du på hvordan betrakteren oppfatter
maleriene dine i arbeidsprosessen
din?
Cecilie
Tyri Holt
K
CARAVAGGIO FIKK FAKTISK MYE KRITIKK FOR Å TREKKE INN FOLK FRA GATA TIL ATELIERET
SITT, OG BRUKE DEM SOM MODELLER TIL RELIGIØSE MOTIVER Kampen, 170x120 cm, 2008
Uten tittel, 140x110 cm, 2008
Hero? Bush, 136x105 cm, 2008
Kristoffer Evang
– engasjert samtidsrealist
billedkunst

Klikk for å se bildet i full størrelse

Løkkebergs datter stiller ut «vaginakjoler»

Datteren til Vibeke Løkkeberg og Terje Kristiansen stiller like over nyttår ut fotografier på Galleri A. På bildene poserer modeller i «vaginakjoler»

INGER MERETE HOBBELSTAD OG MARIA BØRJA
Dagbladet

Fotoutstilling av Marie Kristiansen på Galleri A i Oslo, forestiller blant annet poserende modeller i «vaginakjoler».

– Jeg tok henne inn fordi hun har en spesiell og fin måte å arbeide på. Jeg liker det dramatiske hun gjør, hvordan hun setter bildene sine i scene, sier gallerist Andreas Engelstad i Galleri A.


Sensurert av rektor
Kristiansen skapte overskrifter i 2004 da hennes rektor Emil Fedida ved Oslo Fotokunstskole, fjernet bildene hennes fra skolens katalog.

Bildene forestilte blant annet en kvinne som kledde av seg en burka og en naken kvinne med palestinaskjerf på hodet og ordet «Israel» skrevet på ryggen – med s-en formet som et hakekors.

– Jeg hadde forventet mer av datteren til to framtredende kunstnere, sa Fedida den gang.


– Ikke glad i sensur
Kristiansens nåværende gallerist, Andreas Engelstad, likte ikke rektorens inngripen.

– Jeg har aldri vært glad i sensur, at noen får fyken fordi de ytrer seg, sier Engelstad.

– Legg merke til kjolene. Etter hvert ser du nok at det er «vaginakjoler», skriver Kristiansen til Dagbladet.

I en prosjektbeskrivelse utdyper hun:

- Etter min mening er postfeminismen basert på både menns og kvinners markedsverdi. Men fordi kvinners sexappeal har blitt den primære markedsverdien, velger både menn og kvinner å selge den kvinnelige seksualiteten.

Kristiansen trekker også fram følgende sitat av Naomi Wolf:

«Womens bodies are portrayed as attractive packaging around an empty box; our genitals are not eroticized for women, men's bodies are not eroticized for women. Other womens bodies are not eroticized for women, female mastrubation is not eroticized for women. Each woman has to learn for herself from nowhere how to feel sexual, though she learns constantly how to look sexual.»

Utstillingen varer til søndag 13. januar.

>> Les mer

Nicolay Aamodt smykker ut Oro Bar & Restaurant

Nicolay Aamodt smykker ut Oro Bar & Restaurant.
Et bilde er 100 x 400 cm og det andre er 122 x 244 cm.

Intervju av Aleksandra Niemczyk v/ Lars Elton

Kunst for alle – nummer 1, januar 2006



Tittel: Energisk i åpne landskap


Med minst tre separatutstillinger foran seg i 2006 kan den energien Alexandra Niemczyk utstråler gi de fleste bakoversveis. Uansett hvordan andre oppfatter henne er resultatet uomtvistelig: Høy utstillingsaktivitet har gitt både kunstnerisk og salgsmessig suksess etter få år i Norge. Men du vil kanskje ikke tro det, men bildene er som smykkekunst å regne.
Av Lars Elton


Klisjeen sier at polakker er kjent for å være arbeidsomme. Men Norge har glede av flere polakker enn de mange jordbærplukkerne og håndverkerne som har strømmet til landet de senere årene. Da avstemningen om århundrets nordmann ble gjennomført før jul, var det den polsk-norske professoren Nina Witozek som fikk oppdraget med å introdusere Fridtjof Nansen.
De kulturelle forbindelseslinjene mellom Polen og Norge går langt tilbake. På billedkunstens arena er det verdt å nevne at Edvard Munch vanket med polske venner i Berlin. I dag bor det flere kunstnere med polsk opprinnelse i Norge, og nå har vi fått én til: Alexandra Niemczyk kom til Norge i 2001. Hun er fortsatt under 30, og hun holder et imponerende tempo.
Mens Nina Witozek og andre av hennes samtidige kom hit som flyktninger, var det kjærligheten som førte Alexandra til Norge. Ektemannen Tommy traff hun på hjemmebane i Warszawa. Da hun ble ferdig med utdanningen i Polen flyttet de sammen i Oslo.

VIRTUOS MALER
Alexandra Niemczyk er utdannet grafiker med masteroppgave i litografi fra kunstakademiet i Warszawa. Derfor meldte hun seg inn i Norske Grafikere da hun kom til Norge, og etter kort tid møtte hun Herman Hebler, kunstneren som i mange år drev den internasjonale grafikkbiennalen i Fredrikstad. Det skulle vise seg å bli positivt. For det første kjente Hebler Alexandras professor i Warszawa. Alexandra studerte fem år under professor Grabowski, og han hadde stilt ut på grafikkbiennalen. For det andre fikk hun et viktig råd av Hebler, nemlig å starte med å stille ut utenfor Oslo.
Som en følge av det gode rådet fikk hun utstillingsmuligheter ganske raskt, pluss god respons. Resultatet er at hun allerede har en lang liste med separatutstillinger, noe som igjen har vært mulig grunnet hennes store produktivitet.
Som maler har Alexandra utviklet et formspråk som treffer publikum. Det kjennetegnes av klart definerte former og sterke fargefelt mot store, ensfargede fargeflater. De siste årene har hun laget en del svært lyse malerier, men det er fortsatt mye mørkt i hennes bilder. De oppleves ikke som dystre av den grunn.
For det er nettopp her, i overflaten på de store, ensfargede fargeflatene, at hennes fremste kjennetegn befinner seg. Det består i et nitid arbeid med detaljer og ulike strukturer i malingsflaten, en teksturmessig rikdom som kommer som en poengtert plussverdi i forhold til motivene.

BY OG LAND – HAND I HAND
Alexandras motiver er enkle på en positiv måte. Hun la om til et abstrakt uttrykk da hun flyttet til Norge. I starten jobbet hun bare med farger og struktur. Formene var nærmest en unnskyldning for å kunne jobbe med de maleriske problemstillingene. Men siden hun er utdannet grafiker fikk formene etter hvert en sterkere plass, og hun bruker dem nå som grafiske signaler. Abstraksjonene bygger på landskapsinntrykk, ofte med en lang bygning sentralt i bildet.
Alexandra Niemczyk er en ekte byjente. Hun er født og oppvokst i Polens hovedstad Warszawa, så det å komme til Oslo og Norge var eksotisk. Hun synes det er sååå vakkert her, og sier at det norske landskapet har inspirert henne enormt.
Men for en nordmann minner ikke bildene om norske landskap. Det er store flater og langstrakte bygningskropper, visuelle signaler som bringer våre tanker sydover til det store slettelandet i sentral-Europa – eller Spania, for den saks skyld.
Samtidig skal vi ikke ta fra henne at inspirasjonen fra det norske landskapet har en viss gjennomslagskraft. Det er flere ting som minner oss om det: En enslig hest som krummer nakken mot vinden, og innslag av blått som bringer tankene mot de mange små vannene og elvene som krydrer norske landskap. For ikke å snakke om det som er dukket opp i bildene det siste året, mye hvitt som kan tolkes som store, snødekte flater mellom hestene og husene.

TEKNIKK I MANGE LAG
Det er noe paradoksalt i dette motivvalget. At en byjente som Alexandra har bondegården og jordbrukslandskapet som sitt fremste motivområde. Men når det er de grafiske signalene og formene som er viktigst for kunstneren, skal det kanskje tillegges en viss vekt at tolkningene i større grad sitter i betrakterens hode enn i kunstnerens.
Selv sier hun at hun bruker enkle symboler som er allmenne og blir universelt forstått.
Uansett er det teknikken og de klare komposisjonene som fascinerer ved Alexandras malerier. Selv om det kan se slik ut, jobber hun ikke med skrapeteknikker. Tvert imot, hun bygger lag på lag for å få til akkurat de effektene hun er ute etter. Resultatet er en usedvanlig rik overflate med spennende strukturer og stor variasjon. Hun bruker gjerne kalde farger i bunnen for å fremheve de varme fargene hun legger oppå. Og hun kan la deler av de underliggende lagene få ligge åpne, som fargesterke øyer i en stor flate.
At hun også bruker ganske store felt til å eksponere lerretet avslører ikke bare at hun bruker finmasket lerret (som hun for øvrig spenner opp selv). Det avslører også en sans for materialmessige kontraster og bevisst bruk av tekniske finesser i komposisjonene.

STOR PRODUKTIVITET
Alexandra bruker lang tid på å bygge bildene – både rent faktisk lag på lag, og mer indirekte med hensyn til komposisjon. Og hun tenker mye under veis.
Men når hun bruker lang tid på å tenke og bygge opp bildene, hvordan kan hun samtidig være så produktiv? Det er hun jo bare pent nødt til å være. I år har hun planlagt minst tre separatutstillinger: I Horten kunstforening i mars; i Hamar kunstforening i april; og i oktober i det som er blitt hennes faste galleriforbindelse, det relativt nyetablerte, men allerede vel renommerte Galleri A i Oslo. Frem til 15. januar var hun dessuten å se på en kollektivutstilling i det samme galleriets sidegalleri, A minor.
Svaret på spørsmålet er hardt arbeid. Etter at hun flyttet til Norge jobbet hun deltid i galleri for å ha en inntekt. Men etter hvert som oppmerksomheten økte og salget bedret seg kunne hun slutte med alt uvedkommende og konsentrere seg om malingen. I dag, drøye fire år etter, kan hun leve av kunsten.
Der hun tidligere ble deprimert av bare å jobbe alene, er hun nå kommet i en ateliersituasjon med andre kunstnere rundt seg. At hun trives på atelieret avsløres av den store arbeidsviljen:
– Jeg har min andre ”studietid”. Jeg er utlært til ingenting – annet. Derfor har jeg ikke noe annet valg enn å være suksessfull i det jeg gjør. Mannen min studerer til arkitekt, og selv jobber jeg fra ni til ni, til tider syv dager i uken. Jeg har så mye energi, og har du energi, muligheter og deadline blir du motivert. Ett bilde bringer nye bilder til meg. Dette er mitt liv, og jeg elsker det, sier hun om den saken.

GRAFISK PLUSSERFARING
Siden Alexandra har sin bakgrunn som grafiker med lang erfaring med litografi, bruker hun teknikken i sitt arbeid med å bygge opp maleriene. Hun sier at mange kunstnere vil ha nytte av å jobbe med fargelitografi fordi prosessen ikke lar seg reversere:
– Når du har trykket én farge kan du ikke gå tilbake. Lagene legges oppå hverandre. Det gjør at du må bestemme deg for farge og form før du trykker, og du må ta hensyn til lagene. Du kan jo ikke ta bort noe etterpå. Det får deg til å tenke konsekvens og struktur, og planlegge tingene, sier hun.
Det er det samme Alexandra gjør i maleriene. De underliggende lagene titter frem gjennom det vi kan diskutere om er norske eller polske landskap. På en måte blir malemetoden som en metafor, der det at hun lar de underliggende lagene dukke frem er som å slippe til flere dimensjoner.
– Vi bærer med oss alt det vi har opplevd. Det polske landskapet er selvfølgelig med meg, men jeg kan fornemme en styrke i det norske landskapet. Når du sier at det ikke er horisonter i bildene mine, skjønner jeg det. Men de er jo der. Der har du en, og der. Men de er brutt av vertikale elementer, og egentlig er de bare en unnskyldning for å plassere fargen akkurat der. Og der. Eller der, sier hun og peker på maleriene som står rundt i atelieret.
– Det fine med det hele, når jeg er ferdig med alle lagene, er at det siste laget, selve avslutningen, blir som smykkekunst. De siste strøkene er som pynten på kaken. Men ikke for det, det ligger mye fint under, mener hun.

Klikk for å se bildet i full størrelse

Flere bilder i ett, Aamodt med nye malerier.

Jeg bruker gjerne collager for å få fram det fragmentariske -flere bilder i ett, sier Nicolay Aamodt, som viser nye malerier i "sitt" galleri.

Erik Bjørnskau
Aftenposten 21 oktober 2005

>> Les mer

På jakt etter talentene, Veskanten

Ideen om å åpne galleri ble unnfanget under studier og arbeid i London.

Ellen Rønning

Intervju med Nicolay Aamodt, Aftenposten 20.03.05

Nicolay Aamodt hadde et særdeles positivt intervju i Aftenposten på palmesøndag hvor han ble omtalt:

"Det er ingen tvil om at Aamodt er i ferd med å bli en av Norges mest markante billedkunstnere"

Bjørn Brøymer

Stort salg til Fokus Bank

Fokus Banks nye hovedkvarter i Oslo går til innkjøp av unge kunstnere fra Galleri A. De har gått til innkjøp av Aamodt, Niemczyk, Johannessen, Ramberg og Espen Eiborg

Norwegian English